Første dagen i USA!

Noen av mine reisevenner..til Chicago vertfall.

Ja, jeg kom da altså fram tilslutt! Men fytti for noe kluss! Først etter å ga sittet på flyet fra Londom til Chicago i langt over 8 timer, så skulle jeg altså da ta flyet fra Chicago til Memphis helt alene, men jeg så ikke noe mørkt på det. Så jeg gikk til gate E4, som det sto på billetten. Etter å ha ventetr i 10 minutter, så roper de opp at flyet til Memphis som skulle gå 6.25 pm (mitt fly), ble flyttet til gate F4, så jeg gikk da til F4. Etter å ha ventet der en stund så får jeg vite at flyet er 1 time forsinket.. Jaja, men etter en stund så ble det skiftet til en halvtime forsinket, ikke at det gjorde noe. Men bare et par minutter før boarding så roper de opp: "The flight to Memphis that is leaving at 7.01 pm (altså mitt fly) is canseled.." Å jeg vettu sier ut høyt: "Tulle du mæ mæg?!" men neida.. mitt fly skulle ikke opp i lufta i kveld. Jeg fikk beskjed om å gå til den og den hjelpedisken, så jeg sprang jo som en gal..på en fremmed flyplass..i Chicago, USA..helt alene. Men da jeg kom fram til disken, så stilte jeg meg i kø. Å når det endelig ble min tur, så sier damen bak disken (bare på engelsk da): Neste fly som går til Memphis og har plass til deg reiser klokken 6.05 am..altså i morgen. Jeg ble nesten på gråten..jeg hadde jo ikke noe lyst til å vente på en flyplass alene i nesten et halvt døgn. Så sier jeg (på engelsk selvfølgelig): Er det ikke noe du kan gjøre? Så sier hun: hvor gammel er du? Og jeg svarer: 17 år. Så sier hun: Bare vent litt.. og så begynner hun å ta mange telefoner til masse forskjellige folk. Etter å ha stått i 5 minutter med blanke øyer, så sier hun: Jeg har fått lurt deg på et siste fly som reiser i kveld klokken 9.19 pm. men ikke si det til de andre som ikke kom med. Å jeg bare: Tusen takk! Tusen takk! Tusen takk! Så jeg ble sendt til gate F5 denne gangen. Jeg satt å ba til Gud om at denne gangen så skulle jeg komme meg i luften til Memphis..og flyet gikk som vanlig! GLEDE! Men på denne flyturen så sov jeg før flyet letta, og våknet akkurat i det hjulene traff bakken..ikke så rart når klokken er 6 om morgenen i Norge, og jeg hadde reist i et helt døgn (det vil si at den lille viseren på klokka har tatt to runder, TO HELE RUNDER)! Men uansett, jeg ordner alltid opp!


På flyplassen i Memphis så fikk jeg møtt vertsfamilien og områderepresentanten min. Og det er som de sier, førsteinntrykket sier mye. Og de virket som noen greie folk, hele bunten. Etter en biltur på 1 og 1/2 time så ankommet vi endelig huset i Ripley. Og siden det var natt og mørkt ute å alt det der, så fikk jeg ikke sett så mye av huset, men det kan vi ta en annen gang. 


Etter den første varme, klamme natten her i USA så var jeg klar for å utforske mer av hva denne plassen hadde å by på. Så vi reiste til Wal-Mart! Har alltid hatt lyst til å dra der, og det var akkurat som Europris på Evje, bare større. Hehe! Noe av det første jeg la merke til var den forferdelige varmen som befant deg utenfor huset og bilen.. over 30*C.. og det er litt varmt. Det er greit når det er sola som steiker, for da kan man rømme til skyggen, men ikke her. Her er det lufta som er det værste. Den er så klam at jeg holder på å kovne vekk. Det lengste jeg sto ute i dag var sikkert i 15 minutter, og jeg sier dere, svetten rant for å si det sånn. Men nok om det, heldigvis går det mot vinteren. Selv om den er langt framme, så gleder jeg meg, veldig!

Og her er noen bilder som er blitt tatt i løpet av dagen, ikke mange akkurat, men de kommer, de kommer!

Dette er de to yngste i familien, Jenny Mae og Kaylin. 

Men nå tror jeg rett og slett at det er Agnes som står for tur.. kokken er tross alt halv 6 på natta (norsk tid), og halv 11 på kvelden (denne teite tida). Eller det ikke Agnes som står for tur, men kanskje kusinen? Agnes står jo hjemme på Smeland å venter, å roper, og venter.. God natt!<3